Kunsten å se seg tilbake....

Jeg er vel det som man kan kalle en utålmodig person , som helst skulle sett at mine prosjekter var ferdig før de i det hele tatt begynte. Det er vel også derfor mine nærmeste sukker oppgitt og rister på hodet når jeg starter på håndarbeids prosjekter....for de blir sjelden fullført.

Men når det kommer til oppussing, da har jeg tålmodigheten noenlunde i sjakk. Da fullfører jeg, og kan nesten ikke vente på å se det ferdige resultatet - og håper det blir slik det allerede lenge har sett ut i hodet mitt!

Men når frustrasjonen begynner å spire - over at ingenting skjer eller blir gjort her i huset, er det kanskje på tide å stoppe opp å se seg tilbake, og være takknemlig for det som faktisk HAR blitt gjort!

Inngangspartiet - i starten av det jeg vil kalle renoveringen av hele under/kjeller-etasjen.

..og det ferdige resultatet

Da er det på tide å være GLAD for at vi ikke lenger trenger å gå slalom mellom matrialer. At vi ikke lenger går med sagspon under føttene, klør fordi klærne er full av isolasjonsstøv eller har maling i håret eller på armene. Da er det på tide å være glad for at stuen ikke lenger er fyllt opp med sponplater og listverk...

Nedre del av hallen før

...og etter.

Da er det på tide å sette pris på mannen i mitt liv, som faktisk lar meg få viljen min 97% av tiden, som har blitt en kjempe flink håndtverker, og som når det står på, jobber dag og kveld for at vi skal blir ferdige.

Under/kjeller etasje før....

Og etter...

Da er det på tide å være glad for at vi endelig har fått oss bad med badekar, og for at jeg endelig har ett fornuftig sted å vaske klær!

Da er det på tide å bare sitte å nyte og gi oss selv ett klapp på skulderen!

...MEN det er jo så artig når det står på også!

Du kjære...- Vi skal ikke ta å... :))

Ha en fortsatt flott søndag og takk for at du kikket innom!